Etter flasketuten peker på

ble resulatet i går 18 flasker rabarbrasaft. Jeg synes det holdt, det holdt egentlig så mye at jeg ikke har spesielt lyst på rabarbrasaft akkurat nå.

I ettermiddagen har jeg levert 14 av de tidligere nevte flaskene i en stor og mørk kjeller rett oppi bakken, før jeg fikk rørt sammen et gluten- og melkefritt brød med solsikke- og gresskarkjerner i.

Mens brødet hygget seg i ovnen, hygget jeg meg foran veven. Det skal sies at det er noen tiår siden jeg vevde mye sist, men med kombinert lærer, støttekontakt og verneombud i umiddelbar nærhet, så var det plutselig ikke så skummelt å skulle begynne å veve igjen.

Renningen som er på nå, er en cottolin sak tror jeg. Den var på garnbommen da jeg kjøpte veven. Mønsteret jeg vever nå heter halvdreiel eller dalsdräll på svensk. Sannsynligheten er stor for at det blir en løper, men akkurat nå er jeg mest opptatt av å veve jevnt og få pene kanter. Øvelse gjør som kjent mester!

I kveld skinner solen inn på meg og vevstolen. Neste prosjekt tror jeg blir en rye, tiden får vise.